I dagens samfunn er det mange mennesker som ikke blir sett eller hørt. Mange opplever kanskje et helt liv der de ikke føler blir sett eller hørt på. Dette er alvorlig samfunnsproblem at vi ikke har tid til hverandre.
Hvorfor har det blitt slik? Noen vil si at det er media sin skyld. Noen vil si at vi skal rekke mye mer enn vi trenger. Andre sier det er bare slik. Jeg tror mange av alle disse kommentarer har noe i seg, at det er media, tiden vi lever i osv. Men aller største feilen vi mennesker gjør er å hive oss inn på karusellen.
Jeg jobber i en liten organisasjon i Norsk målestokk. Men vi som jobber der synes dette er et viktig arbeid, for vi hører dem vi har kontakt med hvor viktig arbeid vi gjør for dem. Men hvordan skal vi bli sett? Hvis noen kunne gitt oss svaret på dette spørsmål kunne kanskje vi klart enda mer enn det vi gjør i dag. Men da må noen begynne å se. Kanskje først enkelt mennesker se hva som skjer inne i sitt nærmiljø. Vi har et motto vi som skal være med på barne og ungdomsarrangement, at vi skal se alle og høre alle. Det er mye jobb, men vi tror hvis vi ser mennesket og hører hva de har og si så kommer det mange spennende fortelling om liv og tro. Jeg har sittet mange netter på arragement og snakket med mennesker som forteller om alt og ingen ting og vi konkludere at vi har hatt en god natt samtale.
Samme med media. Hvis de kunne se de små sakene og ta inn alle saker som de fikk inn ville kanskje hverdagen bli litt annet farget enn bare krig og sult i verden, men småe helte historiene som viser hvor sterke vi mennesker er når vi ser og hører på hverandre.
Kanskje skal du sette deg ned å lytte hva naboen din har å si deg i dag når du henter posten. Kanskje har noe viktig å fortelle deg. Lykke til med lytting. Det er jo en god grunn vi har 2 ører og en munn.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar