Hvor er rettferdigheten?

Norge har vedtatt en diskrimineringslov for å verne personer som trenger tilrettelagte omgivelser for å leve sine liv.

Tekst: Kjetil Hærås

Gjennom denne loven har staten også pålagt hoteller, restauranter og kontorer at det skal være mulig å komme inn uansett om du sitter i rullestol eller er gående. Vi kan være enig om at det er flott og det er kanskje på høy tid dette skulle komme.

Men gjelder ikke dette også innenfor bibliotektjenester? Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) har jobbet for at synshemmede skal ha et tilbud av kristen litteratur tilgjengelig på lyd. Dette er viktig for at enkeltpersoner skal kunne vokse i sin tro. Synshemmede skal også få muligheten til å lese i Bibelen, lytte til andre bøker på lyd og få annet materiell tilrettelagt i en form som gjør informasjonen tilgjengelig. Det er akkurat det samme som for et studium; man trenger å studere bøker for å få kunnskap.

KABB driver et lydbibliotek for synshemmede. Lydbiblioteket har offentlig godkjenning og har mange kristne bøker som er gitt ut i Norge de siste tiårene. Det stilles krav til teknisk utstyr, lokaler, menneskelige ressurser og distribusjon for at lydbiblioteket skal kunne drive videre. KABB har utgifter på om lag 3, 3 mill for 2009 for å drifte og utvikle lydbiblioteket. KABB får en statstøtte i 2009 til lydbibliotekdrift på kr. 1.282.000. For 2008 fikk KABB kr. 1.190.000. Staten skryter av seg selv og sier at de har gitt en økning på 9 % til KABBs lydbibliotek fra 2008 (Statsråd Giske i Stortinget 15. oktober 2008). Dette blir litt drøyt når dette faktisk er feil – økningen er bare 8%. Men ser vi lenger bak tallene, kan vi avdekke enda større logiske brister. Bli med nå og se om du er enig med Trond Giske eller KABB. De som driver lydbibliotek i Norge, må betale en avgift som skal til LINO for ”lydfestingen”. Denne avgiften ble endret med virkning fra 2008, noe som medførte økte kostnader for KABB. Allerede på forhånd lovte staten å ta ekstraregningen for KABB, og la inn en økning på kr. 40.000 for å dekke dette. Den reelle økning for KABB blir dermed kr. 52.000. Det er langt fra de 9 % som statsråden påberoper seg. I perioden fra 2007 til 2008 var det en økning i prisindeksen hele 3,8 % (Tall fra SSB). KABBs kostnadsramme for lydbiblioteket er 3,3 millioner kr og en økning på 3,8 % utgjør ca kr. 125.000. Siden de fleste av kostnadene i lydbiblioteket er knyttet til lønnsmidler kunne vi også fokusert på at lønnsoppgjøret i 2008 lå rundt 6 %. Uansett ser vi at statsråd Giske ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å sikre at KABBs lydbibliotek får levelige rammevilkår.

Allerede i utgangspunktet blir KABBs lydbibliotek underfinansiert fra staten sin side. KABBs tilskudd fra staten utgjør litt over 1/3 av kostnadene. Når KABB for 2009 får en reell økning på kr. 52.000, mener vi at statsråd Giske ikke kan være stolt av utviklingen. Nå trenger KABB et virkelig løft for 2010.

Så lenge staten ikke ser viktigheten av å bidra til at synshemmede også skal få tilbud om å lese kristen litteratur på lyd, vil dette bli et ansvarsområde som blir vanskelig for KABB å videreføre på dagens nivå. Det er et tankekors å registrere at staten selv ser bort fra den nye loven om diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, ved at de ikke gir en generell økning til drift av et kristent lydbibliotek som KABB driver. Når skal staten rette opp disse skjevhetene, slik at synshemmede får de samme rettighetene som seende?

Saken er hentet fra www.kabb.no