17 mai, hurra!

Vi har nettopp feiret 17 mai, Norges nasjonaldag. Det var ikke mye vær å skryte av på dagen. Jeg mener, det var regn flere steder i Norge. Men feiring ble det jo, barnetog med jublende barn. Sang og hornmusikk. Russen som prøver å selge avisene sine og alt sammen. Alt er bare glede og jubel.

Personlig synes jeg vi glemmer en ting på 17 mai. At vi er en kristen nasjon. På 17 mai skal kirken prøve å få til at det skal være kult å stoppe opp og høre på presten som taler. Det skal være raskt og konsist. Vel og bra det er, men blir det noe innhold i det??

Noen prester greier å si masse flott om hva det er å tro, mens andre trenger minst 20 minutter for å si noe klokt. Andre spiller sine sjanser. Jeg mener at kirken eller den som taler Guds ord den dagen skulle være mer frimodig og bruke mer tid, for mennesker trenger å høre om frelsesgrunnlaget som Gud har gitt oss. Så får det heller være at noen går vekk fra plassen fordi det tar så lang tid. Det er alltid noen som trenger å høre at det finnes en som har løsningen på problemene deres. En person som vi kan gå og legge vekk bekymringene våre hos, -og han gir omsorg og fred og et nytt syn på livet vårt (1 Petersbrev 5,7). At det Jesus gjorde på korset er fullbrakt og at han gjorde det for deg. Jesus venter på deg og han vil være din venn.

Jeg håper på slike dager som 17 mai som man har samlet mange mennesker så skal man være mye mer frimodig enn de har vært i år og tidligere år. Bruk sjansen som du fikk og ikke misbruk den. Det er kanskje den ene muligheten du har til å treffe den personen for å fortelle om hva Jesus gjorde for deg og for meg!

Gratulerer med dagen, og jeg håper du har hatt en fin 17. maifeiring der du har vært. Gud velsigne vårt land og menneskene som bor her.